Klassisisme:
- Klassisismen (opplysningstiden) var inspirert av kunst og litteratur fra oldtiden. De hadde oldtidens kultur som forbilde. De mente at kunnskap og fornuft burde prege samfunnet.
- Klassisismen er betegnelsen på en periode i litteratur på 1700-tallet. Klassisismen plasseres gjerne i opplysningstiden, men trekker seg egentlig fra den engelske revolusjonen i 1688 til den franske revolusjonen i 1789.
- I klassisismen fant det fram til regler for hvordan litteraturen skulle skrives. Det var tre punkt som var viktig i dramatisk diktning: enhet i tid, sted og handling. Det skulle skrives en sammenhengende, avsluttende historie som skulle foregå på et sted og ikke strekke seg over mer enn en dag. Det ble skrevet mange drama.
- De klassiske forfatterne måtte bruke antikkens diktere som mønstre for det de skrev, og de måtte holde seg til reglene. Forfatterne i denne perioden hevdet at det fantes klare regler for det skjønne, og fornuften kunne hjelpe til med å finne ut hva som var harmonisk.
- Klassisismen: Den danske – norske litteraturen var preget av forfatteren Ludvik Holberg. Hans forfatterskap besto av historie, satirer, komedie og moralfilosofiske verker. Holberg er kjent for sine komedier der han skildrer borgere og bønder (folk fra det lavere sosiale lag). Han ville more folk, men samtidig opplyse dem.
- Under klassisismen oppstod det nye prosasjangere. De viktigste sjangerne var epigram, epistel, essay og roman. Mange hevder at romanen er borgerskapets viktigste sjanger.
 |
| Horatierne ed 1785. Jacques-Lovis David i Louvere, Paris. |
 |
| Mona Lisa. |
Romantikken:
- Romantikken kom som en reaksjon på opplysningstidens tro på fornuften. Romantikerne mente at verden best kunne forstås gjennom følelsene, fantasien og drømmene. Nasjonalfølelsen var viktig.
- Romantikken oppstod på slutten av 1700- tallet og varte til ca. 1830 i sentrale deler av Europa. I Norden begynte romantikken noe senere og varte litt lengre.
- Romantikken: Mange skrev dikt, og det var tillatt til å skrive dikt i fri form uten at det måtte være rim og struktur (Wergeland skrev mange slike dikt). Wergeland og flere av forfatterne mente at diket måtte skrives ned i det øyeblikket inspirasjonen var der. Men det er viktig å få fram at forfatterne som skrev dikt i denne perioden var uenige om diktets utforming. For eksempel hadde Welhaven streng og klar form med rim og rytme.
- De romantiske dikterne følte og en lengsel etter uberørt natur, mot det eksotiske og mystiske, mot fjerne land og tidligere tider. De romantiske diktene mente at de hadde evnen til å se bakom det vi sanser, til å se en verden som var skjult for vanlige mennesker.
- Romantikken: Rousseau hadde stor betydning for romantikkens forfattere. Han mente at følelsene måtte få større plass i menneskenes liv, og gjennom diktningen skulle forfattere fortelle mer enn bare det fornuftige. Han mente at kultur og sivilisasjon var ødeleggende for mennesket
 |
| Johan J. Roussau |
 |
| Henrik Wergeland |
Stine Moen Nilsen, 2id2.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar