Etter at Norge fikk egen grunnlov i 1814 ble det viktig for nordmenn å videreutvikle det som var typisk norsk. Det var viktig at Norge klarte å skape en egen kultur som fikk nordmenn til å føle en felles tilhørighet, en samlende nasjonalfølelse. Nasjonalfølelsen skulle få folk til å føle en tilhørighet til det norske, og de skulle føle seg som en del av samme familie.
Men behovet for å utvikle en nasjonal identitet startet mye tidligere. Allerede på 1500 – tallet ble det skrevet tekster som handlet om det norske og på 1700-tallet var det en voksende interesse for norsk språk og historie, og norske studenter i København sang viser om hjemlandet. Men den store endringa kom i tiårene etter 1800, og etter 1830 ble det økende interesse for at Norge skulle bli et ” Kjempers Fødeland ”.
For Norge, Kjæmpers Fødeland,
Vi denne Skaal vil tømme,
Og naar vi først faae Blod paa Tand,
Vi sødt om Frihed drømme;
Dog vaagne vi vel op engang
Og bryde Lænker, Baand og Tvang;
For Norge, Kjæmpers Fødeland,
Vi denne Skaal udtømme
For Norge, Kjempers Fødeland», er skrevet av student, senere biskop, Johan Nordahl Brun (1745-1816). Visen ble skrevet i 1771/1772. Den har samme tone som Wergelands sang ” Smaa- Guttenes Nasjonalsang. Begge tekstene er viktig for det norske.
Da Grunnloven ble underskrevet 17.mai 1814, proklamerte Eidsvollsmennene at Norge skulle være en egen stat. Og de norske fjell ble et nasjonalt symbol. I årene etter 1814 ble det viktig å skape symbol som var typisk norske. Grunnloven fikk en spesiell verdi, og for norsk tale, sang og kunst ble Eidsvollsbygningen og Stortinget viktig. I slutten av 1820 – årene ble 17.mai feiret, og nasjonaldagen ble en festdag der norske symbol og handlinger var viktige.
 |
| Eidsvollsbygningen |
 |
| Norske fjell ble et nasjonalt symbol |
Mange engasjerte seg i det å skape en nasjonalfølelse for landet sitt, Norge. Fra 1830 spilte forfatterne en viktig rolle, og Henrik Wergeland var en av dem. Han engasjerte seg på ulike arenaer. Han skrev romantiske dikt og vitenskapelige skrifter, men i tillegg deltok han i gateopptøyer, og han ville opplyse folket om hvor viktig det var å ha følelse for landet sitt.
Wergeland skrev ” Smaa Guttenses Nationalsang ” som ble sunget under 17.mai feiringa.
|
|
 |
| Henrik Wergeland |
|
Vi ere en Nation vi med,
Vi Smaa, en Alen lange:
Et Fædreland vi frydes ved:
Og Vi Vi ere mange
Fra ” Smaa Guttenes Nationalsang ”
Wergeland var opptatt av at ” almuen ” dvs. bonden og arbeideren måtte opplyses om hvor viktig det var å være stolt av seg selv, og at han hadde rette til å være en fri mann i sitt eget land. Nasjonalbyggeren var inspirert av romantikkens positive syn på folket. De hadde tro på at folket kunne drive utviklingen videre.
Fra 1840-årene fikk man et nasjonalromantisk syn på folket, og bonden ble en viktig bærer av å videreutvikle det som var typiske norske trekk. Bonden ble viktig fordi hans språk, tekster og kultur kunne bli en del av den norske diktninga og norsk kultur.
Det ble samlet eventyr, sagn, folkeviser som var typisk norske. Det ble også skrevet historie om utviklinga i Norge. Ivar Aasen kartla den språklige utviklinga i landet. Det oppsto etter hvert konflikter i synet på språket. Ivar Aasen reiste rundt i landet og letter etter bygdemålene (dialekter). Han ignorerte språket de snakket i byene fordi han mente det hadde for mange likhetstrekk med dansk.
Mange diktere skrev fortellinger om bonderomantikk, mens andre skrev historiske drama. Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen er de mest kjente forfatterne fra denne tiden. Etter hvert ble det nasjonale kritisert. De som kritiserte mente at Norge skulle moderniseres, man måtte ikke overdrive nasjonal selvstendighet. Det var også viktig å være internasjonalt orientert. En av dem som kritiserte nasjonalromantikken var Aasmund Olavsson Vinje.
Bonden og hans kone Ivar Aasen Nasjonalromantikk
Et nasjonalsymbol
Asbjørnsen og Moe gikk rundt om kring i landet og fikk skrevet ned folkeeventyr som tidligere var blitt fortalt muntlig fra generasjon til generasjon. Da Asbjørnsen kom ut med boka ” Norske Folkeeventyr ” i 1874, var boka illustrert av Marcus Grønvold. Illustrasjonen på framsiden fikk fram det som var typisk norsk i perioden 1800 -1870. Illustrasjonen viser mange typiske norsk nasjonalsymbol som f.eks. det norske flagget og fjellet.
Illustrasjonen er todel. Nederste del symboliserer troll, et tegn på rikdom som skal komme. Øverst del et lys med levende mennesker som symboliserer framtidsdrømmer og symbol på seier, forsvarsvilje, interessen for historie og folkekultur, men også interesse for framtiden.
Øverste del av bildet er illustrert slik for å få fram et bilde av en nasjon som er i ferd med å skape en nasjonal identitet.
Asbjørnsen og Moe Kanskje er dette bonden skuer utover landet
Hva vil det så si å ha nasjonal identitet? Det norske kan være noe vi er stolte av, men for noen er det problematisk og unaturlig.
Det norske er et begrep vi kan legge mye i, men vi kan ikke definere endelig hav det norske er.
Stine Moen Nilsen 2 ID2
